Hvorfor bråker hedningene?

Tittelen er dessverre ikke min, den er Anders Piltz’ som stiller spørsmålet i en som vanlig lesverdig og velformulert artikkel i svenske Signum om den angivelige motsetningen mellom tro og fornuft. Innledningsvis spør han: «Hvem lanserte hypotesen om at tro og fornuft er hverandres fiender? Sapere audere, våg å tenke på egenhånd, var opplysningstidens krigsrop. Fornuften må til slutt seire og befri mennesket fra overtro og fremme sekularisering.» Han karakteriserer motsetningen tro-fornuft som et spøkelse som ble manet frem av anti-katolske polemikere på 1700-tallet. Tvert imot, sier han, har den vestlige kristendommen alltid vist til fornuften ettersom man gikk ut ifra at universets grunn er det guddommelige Logos –

Piltz er, foruten katolsk prest og latinist, også en fremragende historiker, og han resonnerer videre over fornuftens og fremskritts-troens konsekvenser. «Om man bare likviderer utviklingens bremseklosser kommer resten til å ordne seg. Lenin oppfant begrepet folkefiender, Hitler skyldte hele kulturens ubehag på jødene. Det er et faktum at 1900-tallets verste helvete ble konstruert av religionens svorne fiender. Middelalderens kjetterbål og nytidens hekseprosesser fremstår som harmløse episoder sammenlignet med vår egen tidsalders masseutryddelser av ideologiske motstandere og undermennesker. Under henvisning til en rasjonell teori med vitenskapelig begrunnelse (dialektisk materialisme, rasebiologi) lyktes en gjeng skurker å slavebinde hele kontinenter i rasjonalitetens navn.» Les hele artikkelen her.