Korsmesse

Korset seirer, korset råder, korset driver all synd på flukt, sang vi til laudes i dag 14. september, festen for korsets opphøyelse, korsmesse om høsten.

Som kristne er vi kalt til å leve i korsets tegn – Vi ble tegnet med korsets tegn ved vår dåp, vi bekrefter vår dåp hver gang vi gjør korsets tegn, og vi kan se, tolke, lese vårt liv i lys av korset. Det opphøyede korset er torturredskapet som ble vendt til seierstegn ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Derfor skal vi også se våre liv i lys av oppstandelsen. Korsets opphøyelse inviterer til begge deler.

Korsmesse betegner fra gammelt av to minnedager for det hellige kors; korsmesse om våren (3. mai) til minne om at Helena, keiser Konstantins mor, angivelig skulle ha funnet det hellige kors under en reise til Det hellige land på 300-tallet, og korsmesse om høsten (14. september) til minne om gjenerobringen av korset som var tatt av perserne.

Korsmesse satte også spor etter seg i seder og skikker i Norge. Ved korsmesse om våren skulle alle gjerder være satt i stand og alle grinder satt i, og ved korsmesse om høsten skulle alt høstarbeid være ferdig og alle grinder tas bort.

Det kristne livet er et liv i korsets tegn – Korset forener himmel og jord, Gud og menneske. I korset blir vi ett ved Jesus Kristus. Under feiringen i dag er det i sær på sin plass å be for fred i Midtøsten, be for våre brødre og søstre der som i sannhet bærer korset – de smykker seg ikke med det. Og be også for pave Benedikt XVIs reise til Libanon fra 14. – 16. september. Paven reiser for å presentere konklusjonene etter bispesynoden for Midt-Østen, men også for å vise solidaritet med kristne i området.