Ave crux, spes unica – navnet på denne bloggen: Hill deg, kors, vårt eneste håp!
I primstaven er det korsmesse i dag, 14. september, festen for korsets opphøyelse. Korset som seierstegn, ikke bare torturredskap, korset som gjennom oppstandelsen ble veien til frelse.
Som kristne er vi kalt til å leve i korsets tegn – Vi ble tegnet med korsets tegn ved vår dåp, vi bekrefter vår dåp hver gang vi gjør korsets tegn, og vi kan se, tolke, lese vårt liv i lys av korset. Det opphøyede korset er torturredskapet som ble vendt til seierstegn ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Derfor skal vi også se våre liv i lys av oppstandelsen. Korsets opphøyelse inviterer til begge deler.
Korsmesse betegner fra gammelt av to minnedager for det hellige kors; korsmesse om våren (3. mai) til minne om at Helena, keiser Konstantins mor, angivelig skulle ha funnet det hellige kors under en reise til Det hellige land på 300-tallet, og korsmesse om høsten (14. september) til minne om gjenerobringen av korset som var tatt av perserne.
Korsmesse satte også spor etter seg i seder og skikker i Norge. Ved korsmesse om våren skulle alle gjerder være satt i stand og alle grinder satt i, og ved korsmesse om høsten skulle alt høstarbeid være ferdig og alle grinder tas bort.
AVE CRUX SPES UNICA 