kirkesamfunn i norge

Med jevne mellomrom – ca hvert 10.-15. år – kommer det en konfesjonskunnskap ut på det norske markedet. Og det er nødvendig. Kirkebildet forandrer seg, og kirkenes plass i det norske samfunn tilsvarende. Sist uke ble en oppdatert kirkekunnskap lansert. Forlaget Cappelen Damm har utgitt boken «Kirkesamfunn i Norge – innføring i kirkekunnskap» med Ola Tjørhom som redaktør.

Boken har bidragsytere fra de ulike kirkesamfunn. Selv har jeg skrevet kapittelet om Den katolske kirke «sakramentalt fellesskap og hierarkisk struktur». Innledningsvis redegjør redaktøren for kriterier for utvelgelsen. Trossamfunn som har en lengre historie i Norge og relativt bred oppslutning. Kvekerne med sine 150 medlemmer har sitt eget kapittel, mens Brunstad Christian Church (Smiths venner) blir omtalt i et kapittel med flere andre. Her trumfer histroein medlemstallet. Likeledes er tilknytning til Norges Kristne Råd et kriterium. I innledningen beskriver Tjørhom kirkekunnskapens rammer og oppgaver – den skal være deskriptiv og empirisk og ta sitt utgangspunkt i en norsk kirkevirkelighet. Kirkekunnskapen tar sånn sett sikte på å utvikle konfesjonskunnskapen som i større grad er normativt basert.

Redaktøren selv har innledningsvis et kapittel om kirken og avslutningsvis et kapittel om økumenikk og økumeniske utfordringer. Begge deler nyttige og oppdatert innføringer. Videre kaster Pål Repstad «et sosiologisk blikk på norske trossamfunn i kapittelet «mykere teologi, lavere gjerder», der han understreker poenget med å gå fra konfesjonskunnskap til kirkekunnskap fordi konfesjonelle skillelinjer har mindre betydning enn tidligere i det religiøse landskapet. Jeg nevner disse tre kapitlene spesielt fordi de setter bidragen fra de ulike kirkesamfunnene i Norge i kontekst.

Boken er nyttig for alle befatter seg med eller er interessert i norsk kirkeliv.