ikledning

Igår, 8. september, fikk vi en ny novise på Katarinahjemmet. Postulant Sheeba mottok drakten under vesper. Novisiatet er en prøvetid på to år i klosteret, mer forpliktende enn de innledende månedene som postulant – hvor man bare lever med søstrene og deler deres liv uten formelt å være del av fellesskapet. Novisiatet er et viktig skritt videre. Da får kandidaten drakten og inviteres til å fordype sitt kall og reflektere over veien videre. Selv har jeg ledsaget noviser på Katarinahjemmet i 25 år, men i går kunne jeg overgi oppgaven til sr. Agnes som skal ledsage sr. Sheeba Jem videre. Nedenfor talen jeg holdt ved sr. Sheebas ikledning.

Kjære Sheeba,

om et øyeblikk kommer du til å bli iført dominikanerordenens drakt. I ritualet hører vi: ”Du skal nå motta dominikanerordenens drakt. Husk at den er et tegn på at Herren kaller deg til å vokse i det indre liv og ferdes i en ny livsform.”

En ny livsform, med nye perspektiver, nye horisonter – men veien du skal vandre, er ikke ny – du har vært på den en stund allerede – den veien du ble kalt til i dåpen, en vei du ikke forlater, du skal bare utvide perspektivet – omfavne det som har vært, og åpne deg mot det som ligger foran –

det er ikke lett å bli klok på klosterlivet – det har du allerede erfart – i det ytre ganske velorganisert, men innad ganske forvirrende – ikke bare fordi dine medsøstre plutselig er over alle hauger, men også fordi det uventede, det overraskende inntreffer stadig vekk – ikke bare rundt deg, men også i deg – det som skjer når du utsetter deg for et liv tett på Gud og tett på mennesker –

ved ikledningen begynner du novisiatet – i det ytre en stor forandring – i det indre en gradvis prosess mot det nye menneske – det Gud har skapt deg til, det Han har kalt deg til – slik Gud vil, som Han vil –

din vei fra ditt hjemland India til Katarinahjemmet har vært lang i mer enn ett henseende – på alteret står en relikvie av den salige Niels Steensen, den danske vitenskapsmannen og katolske biskopen fra 1600-tallet – det er naturligvis ikke tilfeldig. tvert imot helt naturlig, her sammenfaller din åndelige og din geografiske vei – etter studier i USA og England hvor du fullførte en doktorgrad i kjemi, fikk du stilling ved universitetet i Århus, og Danmark ble også stedet hvor du begynte å orientere deg mot ordenslivet, og derfra fikk du kontakt med en annen ”vitenskapssøster”, sr. Katarina, og dermed vårt kloster.

men det er også en annen helgen som skal fremheves i dag – ved dåpen fikk du navnet Sheeba Jem – din navnehelgen er den hellige Gemma, denne unge mystikeren som med et nært forhold til korsets mysterium gjorde Paulus’ ord til sine: ”jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg” – Gal 2,20

det er denne Kristi etterfølgelses vei du nå gir deg inn på med enda større forpliktelse enn før –

det er en vei hvor det ikke først og fremst dreier seg om å prestere, effektivisere, være produktiv, men om å gi – å gi seg selv, å overgi seg, og å tilgi og selv be om tilgivelse – selve det bærende element i klosterlivet – klosterlivet kan bare læres ved å leve det – vi lærer mens vi går –

i ritualet til ikledningen hører vi også: ”Måtte den hellige Ånd lære deg å vandre i Kristi fotspor. Du får nå en prøvetid hvor du kan lære klosterlivet bedre å kjenne, og dine søstre kan bli kjent med deg. Legg vinn på trofast å tjene Herren i kjærlighet og glede –”

du har nå to år hvor du skal bli bedre kjent med Gud – hva Han vil med ditt liv, og med deg selv – på veien har han gitt deg søstre som iblant kan virke som om de står i veien for et godt ordensliv, i stedet for å være en hjelp, bare for at vi skal innse, gang på gang, at den største hindringen som regel er oss selv – det er en vei hvor vi gang på gang opplever at vi må begynne forfra – som om vi ikke kom videre – men i realiteten føres vi tilbake til Kristus igjen og begynner på ny med ham, veien går ikke strakt fremover eller oppover, den går dypere, og stadig mer inderlig – i forening med Kristus –

du kan trøstig gi deg i kast med veien – for Han som kaller deg er trofast –

min bønn til deg og for deg er at du går Ham i møte med åpent hjerte og åpne hender – i tillit til at Han gir deg det du trenger for å reise deg og gå videre.