Se din verdighet

«Kristenmenneske, se din verdighet», sier pave Leo den Store i sin mektige julepreken – Hva verdighet er, hva et verdig liv er og hvordan det begrunnes er et av de viktigste spørsmålene man kan befatte seg med politisk. Gledelig derfor å finne denne kronikken i Aftenposten på årets siste dag. Forfatter Håvard Syvertsen reflekterer over livets ukrenkelighet og premissene for et verdig liv. Hvordan man begrunner livets ukrenkelighet og menneskets verdighet gis det ikke entydig svar på, men Syvertsen konkluderer med at et samfunn som relativiserer livets ukrenkelighet er på god vei mot barbariet. Og han stiller spørsmålet: «Kan jeg forsvare min plass på jorden? Det er et forferdelig spørsmål, og jeg vil ikke leve i et samfunn der man er nødt til å spørre seg om det.»

Videre skriver han: «Hvis vi mener at livet er ukrenkelig, og det mener vi vel fremdeles i vårt sekulære samfunn selv om den offisielle begrunnelsen ikke lenger er å finne utenfor mennesket, men altså, hvis vi mener det, da kan vel ikke ukrenkelighet være noe relativt? Som enkeltmennesker er vi frie, både til å finne begrunnelsen for livets ukrenkelighet utenfor oss selv, hos Gud, og til å bestemme når livet vårt ikke er verdt å leve lenger. Men som samfunn er det å relativisere livets ukrenkelighet et skritt mot barbariet. I dette tilfelle i form av sosialhygiene: Her er det plass til funksjonsfriske, produktive mennesker. Er man ikke det, er man uverdig.

For er ikke dét et stumt premiss i dogmet om verdighet? Du skal være frisk, oppegående, i stand til å nyte livet og for all del ikke ligge noen til byrde. I motsatt fall er du syk og pleietrengende og må henslepe dagene i et uverdig liv. Hva slags ideologi er det?»

Et viktig innspill å ta med seg inn i et nytt år. Les hele her!