Michel Beckers er død. Avholdt prest i Norge – lengst i St. Paul. Bergen, som kapellan og sogneprest. Men da han kom til Norge, var det Stavanger som var første destinasjon. Jeg husker ham godt også fra den gang han kom i 1969. En ung prest, uten prestesnipp! Den aller første i min hjembys menighet. En av oppgavene hans var å gå med sykekommunion til min oldemor som da nærmet seg hundre. Da Beckers kom for å gi henne kommunion, ville hun ikke ta imot. Uten snipp, ingen prest. «De er en hyggelig ung mann», sa hun til ham, «og jeg setter pris på at De kommer og besøker meg, men prest er De ikke!»
Han minnet meg på det en av de siste gangene vi møttes. Det var han som feiret reqiuem-messen for oldemor. Men da var også Msgr. Arne Olav Sund med – med biretta – og han leste absolusjonen ved båren på latin.
Nå er Michel Beckers selv død – en hengiven og trofast prest – måtte du gå inn til din Herres glede.