trosvitne

Jeg ble utfordret til å si noe om den hellige Sunniva på ett minutt. Jeg skulle også trekke frem en Sunniva-fremstilling som betyr noe for meg. Anledningen var Sunniva-festivalen, Bjørgvin bispedømme 2020.

Jeg tror det fins en lengsel i oss mennesker – etter det gode, etter å gi seg hen til noe større –

Og jeg tror vi trenger vitner på at både det gode og det som er større enn oss og verdt å hengi seg til, fins. 

Sunniva er et slikt eksempel. Legenden forteller at hun brøt opp fra alt som ga livet sikkerhet for å følge sin overbevisning. Hun dro avsted våpenløs og uten annen rustning, enn troen på og tilliten til Gud. 

Av alle de bilder som fins av Sunniva, er det ett som sier meg mer enn andre: Vi ser en lysende skikkelse, Sunniva, midt i klosterruinene. Det sier noe om helgnene: Det mennesket som er av Gud, står der, lysende, og lever videre, selv om kirken, bygget av mennesker, ligger i ruiner. 

(Bildet er av Gösta af Gejerstam og henger her på Katarinahjemmet)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s