fanget av kjærlighet

Katarina av Sienas Gud er en Gud som er «fanget av kjærligheten» til sin skapning. Tenk det! En Gud som ikke kan la være å elske det han har skapt, for det var «såre godt» som det sto i de gamle bibeloversettelsene (1 Mos 1,31). Han som er, kan ikke la være!

«Ære være Faderen og deg», står som tittel på bildet. Katarina hadde et fortrolig forhold til Gud; ja, til hver av personene i Treenigheten, som hun henvendte seg til alt ettersom.

I dagens lesning som er hentet fra Dialogen, et av den kristne mystikks mesterverk, og som består av samtaler Katarina hadde med Vår Herre når hun var i ekstaser, henvender hun seg til Treenigheten: «Å dypeste avgrunn, å evige Treenighet, å guddom, å bunnløse hav: Hvilken større gave kunne du gi meg enn deg selv? Du er den ild som alltid brenner og aldri brenner opp. Du er den ild som fortærer all egenkjærlighet i sjelen. Du er den ild som smelter all is og opplyser sinnet med ditt lys, det lys som fikk meg til å kjenne din sannhet. I det speil som kaster gjenskinn av din sannhets lys, kjenner jeg deg som det høyeste gode, som godet over alle goder, det salige gode, det ubegripelige gode, godet uten pris; skjønnhet over all skjønnhet, visdom over all visdom, for du er sannheten selv -« (Fra lesningsofficiet 29. april, Katarinas festdag).