emmaus

» – og (de) vendte tilbake til Jerusalem», leser vi i beretningen om Emmaus-vandrerne, (Luk 24,13-35). Etter at to av disiplene har forlatt Jerusalem, skuffet og opprørt over det som akkurat har skjedd, får de følge på veien av en som ber dem fortelle hva som har skjedd, bare for at ledsageren, den oppstandne selv, skulle forklare dem alt hva Skriften hadde lært om ham. Deres øyne var lukket, leser vi, og de gjenkjenner ham ikke før han bryter brødet. Deres øyne blir på ny åpnet, de forstår at Jesus fortsatt er iblant dem, og de skynder seg tilbake til Jerusalem. De vender om, rett og slett, fra tvil til tro, fra mismot til håp, fra synd til nåde!

De vender tilbake til Jerusalem; de går igjen i riktig retning. Og det slående i denne beretningen er jo, at – samme hvor vi går, og hvor langt bort fra Gud vi beveger oss, så kommer han oss i møte der vi er – han kommer og går med oss!

Dagens evangelium (Luk 24,13-35):

To av disiplene var på vei til en landsby som het Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, og de talte sammen om alt det som var skjedd. Og mens de snakket og diskuterte, kom Jesus og slo følge med dem; men det var noe som bandt for øynene deres, så de ikke kjente ham igjen. Han sa da til dem: «Hva er det dere går og taler sammen om?»

De stanset og så bedrøvet opp, og den ene, som het Kleopas, svarte: «Du er visst den eneste i hele Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager?»

Han spurte: «Hva da?»

Og de svarte ham igjen: «Det med Jesus fra Nasaret! Han var en profet, og virket og talte med makt og myndighet, for Gud og hele folket. Men yppersteprestene og rådet lot ham dømme til døden og korsfeste, – mens vi hadde håpet at han var den som skulle befri Israel. Og dertil er det nå alt tredje dagen siden det hendte. I dag har riktignok noen av våre kvinner skaket oss opp: De gikk til graven i morges, men fant ham ikke; i stedet kom de tilbake og fortalte oss at de hadde sett et syn av engler, som sa at han levde. Da gikk noen av våre til graven og fant alt som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»

Da sa han til dem: «Hvor uforstandige dere er, og så trege til å tro hva profetene har sagt! Skulle ikke Messias nettopp gjennomgå alt dette, for på den måten å gå inn til sin herlighet?» Og så begynte han å forklare dem, helt fra Mosebøkene av og frem gjennom alle profetene, alt hva Skriften lærte om ham.

De nærmet seg nå landsbyen de skulle til. Han lot som han ville gå videre, men de bad ham innstendig om å bli, og sa: «Bli hos oss, for det lir mot kveld, dagen heller allerede!» Så gikk han med inn og ble hos dem. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og gav dem. Da fikk de sine øyne åpnet, og de kjente ham igjen, – men så var han borte for øynene på dem. Da sa de til hverandre: «Brant det ikke i hjertene våre, da han gikk der og talte til oss på veien og forklarte Skriftene for oss?»

Og i samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve og vennene deres samlet, og disse kunne fortelle dem at Herren virkelig var oppstanden og hadde vist seg for Simon. Selv fortalte de da om det som hadde hendt på veien og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.