identitet

«Husk du er Guds barn og Hans tjener!» Det var skriftefarens budskap. I sannhet befriende. Ikke at det var identiten som var problemet, akkurat, men det å se seg selv i sammenheng. Justere konteksten, så å si, for å fortsette på veien mot målet.

Men når det er sagt; det snakkes og skrives mye om identitet – kjønnsidentitet, legning. Variantene er mange –

Anders Piltz har skrevet mye om emnet som tåler et gjensyn selv om det er en stund siden den artikkelen jeg vil henvise til ble skrevet. I «Den hjemløse seksualiteten» (1999) skriver han bl. a. «et menneskes fremste problem er aldri den seksuelle legningen. Problemet bruker ofte å være det å kunne integrere seksualiteten i et helhetsperspektiv, i et liv som virkelig blir et uttrykk for hva det enkelte menneske vil være, og hva vedkommende etter sin død ønsker å bli husket som.»

Og Henri Nouwen: «God says ‘I have loved you with an everlasting love.’ This is a fundamental truth of your identity. This is who you are whether you feel it or not. You belong to God from eternity to eternity. Life is just a little opportunity for you during a few years to say, ‘I love you, too.'» (Finding my way back home)

Du er Guds barn og hans tjener – husk det!