dette er kirken

En kirke i Roma en lørdag ettermiddag. Ikke en av de «store» som alltid tiltrekker seg folk, men en kirke som hvilken som helst annen, ved en av de mest trafikkerte gatene. Det var sakramental tilbedelse. Folk kom, folk gikk, alle i stillhet. Uendelig fredelig. I koret, bak alteret hvor sakramentet var utstilt, satt en prest og tok i mot skriftemål. Det var ingen kø. Når en var ferdig, gikk en annen frem. Unge som eldre. Men jeg merket den unge mannen som mottok syndenes forlatelse, og som gikk ned gjennom kirken og plukket opp motorsykkelhjelmen og de andre effektene sine. Med forklaret ansikt. Og jeg tenkte; DETTE er kirken. På sitt mest vesentlige.