«Hva vil det si å være full av nåde?» Spørsmålet ble rettet til meg en tidlig morgen på kjøkkenet på Katarinahjemmet. Jeg var ute etter dagens første kaffe og ble fullstendig overrumplet av spørsmålet fra den unge oppvaskhjelpen. Ja, hva vil det si?
Kirken feirer i dag (8/12) Marias uplettede unnfangelse – en av de store Maria-festdagene, og ett av de sentrale Maria-dogmene – at Maria var født uten arvesynd.
hun som ble Jesu mor – og som engelen ved bebudelsen hilste med ordene: vær hilset du nådefylte, Herren er med deg! – full av nåde –
full av guddommelig liv, kunne vi også si – og fordi hun var full av nåde, var det heller ikke rom for synd –
hva har det å si oss?
lesningene på denne høytidsdagen for jomfru Maria, vitner ganske spesielt om denne nåden – i messens andre lesning fra Efeserbrevet, hørte vi at vi er utvalgt fra før verdens grunnvoll ble lagt, og at vi forut er bestemt – ved Jesu Kristi nåde – til å bli hans sønner og døtre og leve ham til ære.
og vi hører i evangeliet om Maria som hilses med tittelen: du nådefylte, eller som vi sier i vår klassiske bønn; Hill deg, Maria, full av nåde
Marias uplettede unnfangelse vil si at Maria ved Guds nåde, helt fra unnfangelsen av var befridd fra synd, så det aldri var noe i henne som kunne avholde henne fra å gjøre Guds vilje. Det fantes ikke synd i henne som kunne opponere mot Guds plan, hindre henne i å følge den. Nåden hadde satt henne fri. Engelen hilser henne med ordene: ”Vær hilset, du nådefylte” – Maria var fylt av nåde og fri fra synd så hun kunne bli verdig til å bli mor til Guds egen sønn.
Fra hennes eksistens første øyeblikk var hun overgitt den Gud som setter oss fri. I dialogen med engelen kommer hun ikke med innsigelser, spør ikke ”hva vil folk tro?”, ”jeg er for ung”. Hun later ikke til å tvile på engelens budskap, men spør hvordan det skal gå til – ”jeg har jo ingen mann”. Og engelen svarer: ”Den hellige ånd skal kommer over deg… Ingenting er umulig for Gud.” Og Maria svarer: ”Se, jeg er Herrens tjenerinne, det skje meg som du har sagt.” Det er i frihet hun gir sitt ja. Hun tar frivillig del i Guds plan, går frivillig inn på Guds premisser.
Denne Guds nåde er ikke steril – bare hør hva Paulus sier 1 Kor 15,10 – Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg
Nåden gjør Paulus til den han er – nåden bevirker i ham det han gjør
På én og samme tid gir nåden oss å gjøre storverk, eksempel Marias lovsang, Magnificat: Herren har gjort store ting mot meg!, til å yte, til å være virksom i kjærlighet, og til å bære frukt: Kol 1,10 – Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud), Ef 2,10: For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem
nåden er slik en fødsel til et nytt liv – (Joh 3,3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»)
– Rom 8, 14-17 – Paulus beskriver ofte dette nye liv i juridiske termer som kjennetegner dette kristne regimet basert på nåden – den kristne er kalt ved Kristi nåde (Gal 1,6), fått adgang til nåden (Rom 5,2), og lever under den 6,14 – men det er ikke bare en kjensgjerning, det er et liv i fulleste betydning! et liv til den som er kommet tilbake til livet, et liv i den oppstandne Kristus (Rom 6,4.8.11.13) — Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.
denne erfaringen av liv er erfaringen av Den hellige ånd – (Rom 6,14; 7,6) –Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden – Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven
kobling nåde Ånd – helliggjørelsens frukter 6,22,Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv.
7,4 Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.
– Ånden som er Guds gave par excellence Apg 8,20; 11,17 (Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger 19 og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den hellige ånd!» 20 Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger)
Rom 8,16 – Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.
Det er en storartet, guddommelig visjon av menneskelivet som slik tegnes opp for oss. Men tror vi det? Det er menneskelig å feile, sier vi med stor overbevisning. Vi er så vant til å kompromisse oss frem i livet, gi konsesjoner til vår egen svakhet, så det å skulle bestrebe seg på å være syndfri, kan lett virke umenneskelig, overmenneskelig – ”Det er nok ikke for oss,” tenker vi kanskje, i en slags ydmykhet… som bare er maskert hovmod –
De gamle visste at roten til all synd ligger i hovmodet. ”Jomfru Maria gikk lydig Guds vei,” synger vi. Lydighet og det å bøye seg for autoriteter står ikke høyt i kurs i en frihetselskende verden hvor det å si nei til Gud nærmest er et tegn på menneskets frihet og verdighet. Men Jesus forteller oss at det motsatte er tilfelle, at synd er slaveri, at å si ja til Gud er sann frihet, og at vi – først ved vårt ja – kan få tilfredsstilt våre dypeste behov og lengsler og bli det vi er ment å være – Guds barn og avbilde.
ikke uten grunn at Maria har en fremstående plass blant kirkens hellige. Hun hadde en selvsagt plass i den første menigheten, og også i bevisstheten til de første generasjoner kristne. Konsilet i Efesos 431 ble avgjørende for Maria-kulten. Her sies det at hun med rette kan kalles Guds mor, theotokos eller ”gudeføderske”. Denne avklaringen var del av en diskusjon om Jesu natur, som sann Gud og sant menneske. Det var først og fremst Jesu ”prestisje” det sto om, ikke Marias.
Marias rolle er vesentlig fordi den sier noe om menneskets rolle i frelsesverket. Det er katolsk lære at mennesket, til tross for syndefallet, har en fri vilje og kan si ja eller nei til Gud. Da Gud ble menneske, var det ved et annet menneskes jatil Gud, et annet menneskets frie tilslutning til Guds vilje. Slik er Marias ja til engelens budskap om at hun skal føde Guds sønn (jfr. Luk 1,26ff), en forutsetning for inkarnasjonen, for forsoningen og vår frelse. Dette er et kjernepunkt i katolsk forståelse av frelsens mysterium.
Som Maria var forberedt, utvalgt, til å ta imot Gud, slik er også vi utvalgt fra evighet av, ”før verdens grunnvoll ble lagt” (sml Ef 1,3-6.11-12),som vi hørte i andre lesning, til å bli hellige, stå plettfrie frem for Guds åsyn –
Og det er helt sant at vi mennesker ikke kan komme oss dit for egen maskin. Til det trenger vi Guds hjelp, han som gjør storverk i menneskers liv bare han slipper til.
Den hellige ånd kom over Maria og gjorde henne fruktbar med Guds Ord. Også vi trenger Åndens gave skal vi befris fra synd og bevares i sann frihet.
Hellige Maria,Guds mor, be for oss syndere nå og i vår dødstime, amen.
AVE CRUX SPES UNICA 