«husk, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv», og «vend om og tro på Evangeliet» – Askeonsdagens budskap nullstiller alt. Realitetenes øyeblikk. Vi inviteres til å se på oss selv og vår egen forgjengelighet med realisme. Ved å faste og avstå fra alt overflødig, ved å bruke mer tid til bønn og stillhet, blir vi vàr våre egentlige behov, både åndelig og materielt, men blir også oppmerksom på andres. Almisser eller barmhjertighetsgjerninger er vesentlig når man faster – troen er aldri bare et rent indre anliggende. Vi er ikke bare skapt til samfunn med Gud, men også til samfunn med andre mennesker.
I 40 dager skal vi i faste, bønn og barmhjertighetsgjerninger på ny orientere oss mot Kristus, «avsverge det onde og gå inn for det gode», for å bli det vi er skapt til.
«Ingen annen dag i året står vi så fattige foran Gud som nettopp askeonsdag. Ingen annen dag viser samtidig på en så usminket måte vår forgjengelighet. Ingen annen dag i året gjør det så klart for oss at vi trenger lutring, bot og tilgivelse. Askeonsdag er likesom diagnosens dag. Vi skal ikke føre oss selv bak lyset. Vår tilstand er alvorlig», sier biskop Gerhard Schwenzer i en askeonsdagspreken fra 2003. Men grunntonen er positiv, også i fasten. Det sentrale budskapet er å frigjøre seg fra alt som binder, hindrer oss i å virkeliggjøre Guds plan med våre liv. Hindrer oss i å bli de vi er skapt for å være.
Biskop Schwenzers preken tåler å bli lest på ny. Her finner du hele. God faste!
Reblogget dette på AVE CRUX SPES UNICA.