et slags jubileum – brev fra irak

6. august 2014 ble tusenvis av mennesker jaget på flukt av IS i Irak – mange av dem – 120.000 – lever nå i landflyktighet i Erbil, Nord-Irak. Blant dem er dominikanerinnene av Katarina av Siena.

Dette er mennesker som har mistet alt de eier flere ganger. Søstrene for sin del har syv martyrsøstre fra det armenske folkemordet for 100 år siden. Nå opplever de et nytt, et menneskelig og kulturelt folkemord, som de sier. De fleste av dem har flyktet en til to ganger i løpet av bare det siste tiåret. 19 av deres klostre og institusjoner i Irak er overtatt av terrorbevegelsen IS. Søstrene lever nå sammen med 120.000 flyktninger i Erbil i Nord-Irak. Der jobber de utrettelig for å styrke motet og håpet blant sine landsmenn. Vårt viktigste budskap, sier de, er å gi det irakiske folk den menneskelige verdigheten tilbake. Når du mister hjemmet ditt, arven din, kulturen din, da mister du verdigheten. Folket er ydmyket. Dette er mennesker med stor kjærlighet, stor tro. Vårt håp er å gi dem verdigheten tilbake.

Gjennom brevene fra deres leder, sr. Maria Hanna, har vi fått del i noen av de utfordringene menneskene der lever under. I slutten av juli kom hun med et nytt brev hvor hun bl.a. skriver:

«Nå, som IDPs (Internal Displaced Persons), sammen med resten av vårt folk, konfronteres vi med hverdagens realiteter. Vi undres over hvor lenge dette vil vare. Våre hjerter er fylt av tristhet og overveldende sorg. Vi venter, men vet ingenting, vi tenker, men forstår ingenting. Hva blir det neste? Ingen vet. Hvor går vi videre? Alt er tapt. Jo, vi har tak over hodet, men vi er engstelige, relasjoner er tynnslitte, virkeligheten bitter. Eliten har stort sett dratt, og mange andre tenker på å forlate landet på grunn av de usunne livebetingelsene. Hundrevis av IDPs lever i små, mørke og fuktige brakker. Ved hjelp av Den pavelige misjon og l’Ouevre d’Orient arbeider for å skaffe leiligheter til mange av disse. Det er en uferdig femetasjes bygning her hvor vi håper å få til 146 leiligheter i 2. og 3. etasje. Vi er helt avhengig av mennesker av god vilje som vil hjelpe IDPs til et liv i verdighet og håp.»

Takket være generøse donasjoner fra utlandet er søstrene i stand til å hjelpe sine landsmenn med allehånde ting som skal til for å overleve – madrasser og sengtøy til 5000 familier, melk, bleier, husholdningsartikler, håndklær, såpe, sommerlaken for 10.000 familier, sko til 740 skoleelever, 5000 luftavkjølere, 600 kjøleskap, 400 vannkjølere -De har også investert i leiligheter for flyktningefamilier, og opprettet skole og barnehager hvor de underviser gratis.

Caritas Norge har en egen givertjeneste for søstrenes arbeide i Erbil.

Flere artikler om søstrene og om internflyktningenes situasjon i Irak er tilgjengelige på nettet:

Sad anniversary for Christians in Northern Iraq

On a tragique anniversary for Iraqi Christians

Og en artikkel i One Magazine, s 8 ff.