lydighet er en krevende sport

Dette  er en tale jeg holdt ved en løfteavleggelse i klosteret:

«Under en av våre mange samtaler om løftene og klosterlivet stilte du meg følgende spørsmål: «Kan jeg få love noe annet enn lydighet?»

Jeg tror aldri jeg spurte deg hva du heller ville love, men jeg tenkte at spørsmålet ditt i det minste tydet på en viss innsikt i emnet, og kanskje også i deg selv.

Lydighet er en krevende sport. Det er ikke så veldig mange utenfor våre rekker som forstår hva det dreier seg om eller hva det skal være godt for – Der hvor det å si nei til Gud nærmest er å anse for en dyd, som kronen på menneskets frihet, er det å love lydighet til Gud temmelig aparte –

Vi vet imidlertid at lydighet først og fremst handler om å gi seg selv helt og totalt – i sannhet og frihet. Det handler om å legge sitt liv i andres hender, og la seg lede til livets mål, Gud. Det handler om å modnes og la seg forme i møtet med Jesus Kristus. Lydighetens vei er omvendelsens vei, tilgivelsens vei, barmhjertighetens vei.

Lydighet i bibelsk forstand er å ha det rette forholdet til Gud – men før vi kan svare ham, må vi lytte – lytte til ham i bønn – fremfor alt lytte til Jesus som er Guds ord til menneskene.

Uten Jesu lydighet er vår lydighet meningsløs – men nettopp fordi han har gått lydighetens vei, har våre liv heller ingen mening uten denne lydigheten – selv sier Jesus at han alltid gjør det som behager Faderen – (Joh 8,29) – han er et evig Amen (Åp 3,14) – Han er et evig ja til Gud –

Vi har alle sagt ja til Gud, bevisst eller ubevisst: ved skapelsen, da vi mottok livet fra ham som har skapt oss og villet oss – I første omgang lot vi det bare skje, men gradvis blir det en viljesakt, fordi Gud aldri opphører med å skape og vårt ja til ham gradvis blir mer bevisst og villet.

Jesus sa også ja til Gud, sin Far. Jesu ja til Faderen var ikke uten smerte – han ble til slutt korsfestet, men hans offer brakte liv, ikke død

Av og til kan lydigheten kreve mye av oss, smertelig mye, men da er det det gamle menneske som lider – i lydigheten ligger den sanne frihet. Vi skal ikke lenger være slaver av vårt gamle jeg, men vi skal leve ut fra Guds egen ånd, ut fra Hans logikk – saligprisningens logikk – som ikke er verdens.

Det verste som kan skje et menneske som har viet sitt liv til Gud, er ikke at vi bryter det ene eller det andre budet, det ene eller det andre løftet, ikke strekker til – det erfarer vi hele tiden – det er slik vi lærer ydmykhet; – det verste som kan skje er at vi lever et liv på verdens premisser, ikke på Guds –

Motivene for å komme til et kloster er mange og forskjellige, men motivet for å bli der koker ned til ett: nemlig, kan vi svare ja på det spørsmålet Jesus stilte Peter før han betrodde ham ansvaret for hjorden: «Elsker du meg?» – Ikke: adlyder du meg blindt i ett og alt, men «elsker du meg?»

Det er i kjærligheten lydigheten settes på prøve –

Så svaret på spørsmålet ditt, kjære søster, er nei. Du kan ikke love noe annet enn lydighet. Men det er en lydighet til liv, ikke til død. Værsågod. Kom frem og avlegg ditt løfte.»