med hellig Olav i håndbagasjen

Det er tusen år siden hellig Olav ble døpt i Rouen, og jeg har tatt turen til Rouen med relikvien hans i håndbagasjen. Relikvien – en liten bit av benet hans tatt fra relikvien i St. Olav Domkirke, Oslo – er forskriftsmessig montert i et relikvarium som biskop Bernt Eidsvig skal overrekke erkebiskopen av Rouen søndag. Innrømmer at jeg var spent på sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Selv om jeg reiser mye, er jeg bare blitt stoppet og grundig undersøkt to ganger tidligere – den ene gangen da jeg hadde kjøpt en ny monstrans til kapellet vårt og fraktet den hjem fra Frankrike. Jeg brukte lang tid på å forklare at monstransen var til liturgisk bruk, «hæ?», vel, kirkelig bruk, da, og at den ikke var egnet som våpen. Etter at enda en kontrollør hadde saumfart den, fikk jeg den med meg – og dette var før 9/11. Rett før, faktisk. Den andre gangen i Detroit, USA, var det min kompakte lille utgave av tidebønnene som påkalte oppmerksomheten. Kontrolløren ga seg ikke – «hva er dette?» – «en bønnebok», svarte jeg – men det var ikke godt nok – jeg åpnet den og viste hva den inneholdt – ja, tilbød til og med kontrolløren å overta den, hvis hun bare ville bruke den… Jeg ble trukket til side sammen med et ungt par med arabisk utseende. Og ventet lenge.

Jeg var derfor veldig spent på hva som ventet meg på Gardermoen denne tidlige onsdag morgen. Utstyrt med følgebrev fra biskopen og høytidelig erklæring om hvilken skatt jeg bringer med meg, men ville det hjelpe??? De vet sikkert ikke hva biskopen min heter, en gang, tenkte jeg, der ejg nærmet meg kontrollen. Og en relikvie – hva er nå det? Og hva i all verden skal det være godt for? Tankene var mange, og jeg stilte ekstra tidlig for ikke å ta noen sjanser. «Be for meg, hellig Olav», gjentok jeg inni meg til det ble min tur. «Jeg har noe spesielt i bagasjen her,» sa jeg – «hva er det da,» sa kontrolløren. «En relikvie», sa jeg – «gave til erkebiskopen i Rouen. Jeg kan godt ta den ut av sekken.» «Send den gjennom», sa kontrolløren – så gikk han og en annen og undersøkte den via skjermen. Den tok seg faktisk nydelig ut, gjennomlyst også – og kom gjennom prosedyren uten kommentarer!

Men hva er så poenget med relikvier? «Vi ærer martyrenes relikvier for å tilbe Ham som de er martyrer for. Vi ærer tjenerne, for den ære som vi viser dem, flyter over på deres Herre», sier Hieronymus (ca 342-420). En glimrende innføring på katolsk.no sier mer om relikviene:

«Poenget med relikvier forklares på en forbilledlig måte av de hellige 300-tallsforfatterne Paulinus av Nola (354-431) og Hieronymus (ca 342-420). Paulinus betoner at det å ære helgenene og be om deres forbønn ikke har noen ting med hedningenes aktelse for flere ulike guder å gjøre. Han skriver: «Nådens kilde i alle helgener er én eneste. Den ene Kristus er nærværende i hver helgen. Samme ånd virker i alle dem som er født i Kristus, og på samme måte virker den samme nåde i alle helgener». Omtrent samtidig skriver Hieronymus at venerasjonen av relikviene retter seg mot Kristus: «Vi ærer martyrenes relikvier for å tilbe Ham som de er martyrer for. Vi ærer tjenerne, for den ære som vi viser dem, flyter over på deres Herre».Det å ære relikvier (eller helgener eller ikoner) kalles gjerne «venerasjon» (latin veneror = høyakte, vise ærefrykt eller ærbødighet). Denne venerasjonen har ingenting med tilbedelse å gjøre, for tilbedelse er forbeholdt Gud. Og relikviene i seg selv æres bare på grunn av den relasjon de har til hellige personer (cultus relativus personæ). Det dreier seg altså om den respekt vi skylder de hellige som ved sine liv og ved sine kropper tjente Gud, var Den Hellige Ånds templer eller verktøy og som har tatt del i den herliggjorte Jesu Kristi oppstandelse.» (Les resten her.)

Hellig Olavs dåp markerer et viktig skille i den unge vikingens liv, og et vel så viktig i Norges. «Olavs omvendelse viser vei», skriver biskop Bernt i anledning opprettelsen av minnedagen for Olavs omvendelse, «Olavs omvendelse var en omvendelse som dypt og inderlig tok misjonsbefalingens oppfordring om å gi troen videre på alvor. Omvendelse og dåp i den kristne tro skal ikke lede oss inn i oss selv, men føre oss ut i verden, hver i henhold til sitt liv og kall, og la alle mennesker få høre det glade budskap, nemlig at Herren er oppstanden.» (Les mer her.)

3 tanker på “med hellig Olav i håndbagasjen

  1. Til
    sr .Anne Bente
    Skulle gjerne ‘ like’ dine artikler ,men det står error når jeg prøver.
    Takk for praten på Gardemoen .det ble full kirke i Roma også !

    • Så bra! Olav trekker folk – stor stemning og mange mennesker i Rouen også. Olavsoratoriet utsolgt onsdag kveld, fullt kapell til den norske messen i katedralen torsdag, og i går nydelig konsert med Schola Sanctae Sunnivae og Trondheimssolistene – nydelige dager. Ha det fortsatt godt i Roma!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s