Engler og det overnaturlige har preget nyhetsbildet i det siste. Prinsesse Märtha Louise som i flere år allerede har gjort engler til levebrød, har etter eget sigende alltid hatt overnaturlige evner og sanset mer enn de fleste andre. Sammen med Elisabeth Nordeng startet hun i 2007 «Astarte engleskole», senere Astarte Education – et foretak som nå igjen har skiftet navn til «Soulspring» ettersom «jordens energier har forandret seg», som de sier. «Vi kjenner at det er tid for en oppdatering» heter det på foretakets nettsted. «Når man jobber så tett med energier, slik vi gjør i vårt arbeid, blir vi veldig følsomme også når energien og arbeidet ikke klinger helt sammen. Derfor skjer denne endringen nå. Denne tolkningen reflekterer energiskifte på jorden etter 2012.»
Det får så være. Nå var det verken energiene eller englene som først og fremst skapte oppmerksomhet om virksomheten deres. Det gjorde derimot det britiske mediumet Lisa Williams som de hadde invitert til Norge. Lisa Williams lever av å reise verden rundt og mane frem døde. Märtha Louise selv bedyrer at hun verken påkaller eller snakker med døde, men er åpen for at andre kan gjøre det: «Jeg står veldig trygt i den type kommunikasjon og i å lytte til det som er riktig for meg. Og så får alle andre dømme ut ifra sitt ståsted», som hun formulerte det i NRK Dagsrevyen.
For drøye 1500,- kroner kunne de som ønsket det delta på en seanse med prinsessen og hennes kollega, foruten altså mediumet. Reaksjonene har naturlig nok vært mange og varierte – mange kritiserer bruken av prinsessetittelen i kommersielt henseende, andre forsvarer hennes rett til å tro og mene hva hun vil uavhengig av hennes rojale herkomst, og det mangler heller ikke humor i debatten: «Märtha Louise kan selvsagt ikke snakke med de døde, sier kong Olav i en kommentar.»
Også kirkens menn og kvinner ble konsultert. Der var stort sett svaret at kirken (Den norske) lærer noe annet, i tillegg til at man uttrykte en viss skepsis til kommersialiseringen rundt det hele. Biskop emeritus Per Oscar Kjølaas i Nord-Norge var imidlertid mindre avvisende – oppvokst som han er i samiske forhold, har han måttet forholde seg til makter og krefter som ikke så lett kan identifiseres. Da Sametinget skulle utvide bygningene måtte representanter for byggherren, Statsbygg, for eksempel tilbringe en natt utendørs på det som skulle bli byggeplassen for å få de underjordiskes godkjennelse. Dette skjedde i år.
For noen år tilbake fikk man også i Den norske kirke en egen liturgi for velsignelse av hus der det oppleves uro eller uforklarlige forstyrrelser, men uten at man gikk nærmere inn på hva det kunne dreie seg om.
Kontakt med avdøde, engler og åndsmakter, besettelser og uforklarlige hendelser – Kan det utelukkes? Nei, det kan ikke det. Overnaturlige erfaringer er heller ikke så uvanlige som man kanskje skulle tro. Mange mennesker – troende såvel som ikke-troende – kan fortelle om fornemmelser av nærvær, erfaring av å bli ledet, opplyst, hjulpet –
Den katolske kirke er åpen for det overnaturlige – vi velsigner hjem, tror på englevakt, ber om og håper at de avdøde må få hvile i fred, og driver ut demoner – Ved dåp og til påske erklærer vi at vi forkaster vi djevelen, alle hans gjerninger, all hans prakt…, for deretter å bekrefte vår tro på den treenige Gud. Dette er ikke tomme ord. Det er realiteter.
Så hvorfor reagere på engleskoler og spiritisme?
Et umiddelbart svar er at de erfaringene de reklamerer med i det store og hele er utenfor vår kontroll. Vi kan til en viss grad gjøre oss mottagelige gjennom meditasjon og avspenningsøvelser. Vi kan oppsøke steder, gjenskape stemninger, men vi kan ikke mane frem møter eller opplevelser, eller for den del ta betalt for å lære det bort.
På Märtha Louises og makkerens nettsted står det at de begge er opptatt av den «spirituelle virkeligheten». Det dreier seg om å «komme på plass i seg selv, inn i kontakten med hjertet sitt og sin egen unike visdom som hvert menneske besitter… Vi holder på med reading, som er en sjel til sjel kommunikasjon og viser andre en mulighet for å finne veien tilbake til seg selv og sin indre stemme.
Og sentrum i denne «spirituelle virkeligheten» er mennesket – ja, mennesket er både sentrum og mål. Mens engler og åndsmakter i den kristnes univers peker mot Gud, hva gjør de i Märthas?
Eivind Skeie skriver innsiktsfullt om forskjellene i et blogginnlegg, «Å omgås med engler og å snakke med de døde». I en ganske sammenheng, riktignok, sier pave Frans: «Vi har en tendens til å gjøre oss selv og våre ambisjoner til sentrum i våre liv. Dette er meget menneskelig, men ikke kristent.»
Kanskje er det nettopp her at vi som kristne skiller lag med nyreligiøsiteten. For Gud er sentrum i den kristnes univers – vi har både vårt sentrum og vårt mål i Gud. Vi søker ikke først og fremst sannheten i oss selv, men sannheten om oss selv i Gud –
Nå er verken menneskelig utvikling og modning eller for den del guddommeliggjøring, ukjente størrelser i kristendommen. Paulus skriver i Kolosserbrevet om at målet med forkynnelsen er at hvert menneske skal føres frem til modenhet i Kristus (1,28). Og den hellige Ireneus, en av oldkirkens betydeligste teologer, sier det djervt: «Gud ble menneske for at mennesket skulle guddommeliggjøres» – men dette er nådens verk i mennesket, den kan verken manipuleres eller manes frem, bare tas imot eller avvises, og så er den gratis, og ikke til salgs –
Den 29. september er det erkeenglenes festdag, Mikael, Gabriel og Rafael. På primstaven heter festdagen «Mikkelsmess». Det var tidligere en veldig viktig dag i Norge. Da startet vinteren, og avlingene måtte være i hus. Fra gammelt av het det også at det var denne dagen den hellige Mikael kastet djevelen ut av himmelen. Djevelen falt rett ned i en bjørnebærbusk. Etter den 29. september er derfor bjørnebærene sure og uspiselige – så vet dere det!
Bak disse gamle forestillingene ligger det et dypt alvor. Mikael regnes for den fremste av englene, og hans viktigste oppgave er å bekjempe djevelen og beskytte de troende. En kjent bønn til ham lyder:
Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden, vern oss mot djevelens ondskap og list. Ydmykt trygler vi om at Gud må holde den onde i age. Og deg, som er høvding for de himmelske hærskarer, ber vi om at du, med den kraft som Gud har gitt deg, vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens ånder som til sjelenes ulykke ferdes omkring i verden. Amen
(revidert versjon av innlegg i Vatikanradioen 29. september)
Har hatt nytte av og hentet inspirasjon fra:
De gyldne dagene, Emma Ulrikke Weiglin Eriksen, St. Olav forlag 2012
Å omgås med engler og å snakke med de døde, Eivind Skeie, http://www.eyvindskeie.no/#post415
Tusen takk for en avklarende og velformulert artikkel. Lett å sause til det hele i en travel hverdag. Fint å få det så tydelig sortert. Igjen, takk.