Røde hatter

I dag ble navnene kjent på kardinalene som blir kreert ved konsistoriet i februar. Det knyttet seg stor spenning til hvem pave Frans ville utnevne. Kardinakollegiet skal jo være representativt for Kirkens om helhet, men har lidd under en kraftig europeisk – enda mer italiensk – og nord-amerikansk slagside. I tillegg har en stor andel av kardinalene vært del av den romerske kurie. Det er en balanse som definitivt ikke avspeiler at 2/3 av verdens 1,2 milliarder katolikker bor på den sørlige halvkule – et tall som forventes å øke til 3/4 mot midten av 2000-tallet. Som ventet har paven «langt borte fra», som han uttalte da han var blitt valgt, foretatt utnevnelser som bidrar til å forrykke denne balansen.

Av de 19 prelatene pave Frans vil ta opp i kardinalkollegiet den 22. februar, er bare fire fra Vatikanets sentrale administrasjon – tre italienere og en tysker -. Forøvrig er det bare to europeiske kardinaler – erkebiskopen av Westminster, England, og erkebiskopen av Perugia i Italia. 16 av dem er under 80 og vil enn så lemge ha stemmerett ved pavevalg.

Ti av de nye kardinalene kommer utenfra Europa, fire er latin-amerikanere, en fra Karibien (Haiti), to afrikanere og to asiater. Ingen nye kardinaler fra USA, men en nord-amerikaner, erkebiskopen av Quebec. De to landene i verden mest størst katolsk befolkning, Filippinene og Brasil får hver sin, og noen land som aldri tidligere har hatt en kardinal – Haiti og Burkina Faso – er nå representert i kardinalkollegiet, land med stor fattigdom, forøvrig. Igjen en påminnelse fra pave Frans som ønsker en «fattig kirke for de fattige», og en påminnelse til den nordvestlige del av verden om at tyngdepunktet i den katolske kirke har forskjøvet seg sørover.

Det som vatikankjennere bemerker er forøvrig at to av Italias erkebispeseter som «alltid» har hatt kardinal, Venezia og Torino, nå må klare seg uten. Med dette trekket, altså at enkelte bispedømmer «automatisk» har en kardinal på toppen, sier Vatican Insider’s Gianni Valente, har pave Frans satt i hvert fall en liten stopper for å tenke karriere ved at enkeltpersoner og grupper kan fremme sine kandidater til «sikre» kardinalerkebispedømmer, slik at deres kandidat  kan få del i et konklav.

Et annet trekk ved utnevnelsene er at det er få fagteologer blant dem, men desto flere med lang pastoral erfaring.

Pave Frans benyttet også anledningen til å hedre prelater for lang og tro tjeneste til Den hellige stol og Kirken – tre erkebiskoper over 80 får den røde birettaen, én av dem er 98 år gamle erkebiskop Loris Capovilla som var pave Johannes XXIIIs personlige sekretær, en utnevnelse som nok også kan ses som en hyldest til Vatikankonsilets pave som forøvrig helligkåres sammen med pave Johannes Paul II 27. april i år.

Katolsk.no har en fullstendig liste over de nye kardinalene.