Lumen fidei – Troens lys

I dag, 5. juli, kom pave Frans med sin første ensyklika. Skjønt, kanskje er det vel så riktig å si at det er Bendikt XVIs siste. Benedikt hadde langt på vei fullført arbeidet med en ensyklika om tro da han trakk seg som pave. Benedikt hadde allerede utgitt en ensyklika om kjærlighet – Deus Cariats Est – og om håp – Spe Salvi. Ensyklikaen om tro skulle dermed avslutte betraktningene over de teologale dyder, tro, håp og kjærlighet. Når pave Frans sier at Lumen feidei er et «firhendig» verk, er det ikke bare av høflighet, skriver p. Ulf Jonsson SJ i en kommentar i Signum (signum.se). Ensyklikaen bærer tydelig preg av Benedikts tenkning og hans hjertesaker; sammenhengen mellom tro og sannhet, relativismens utfordring, tradisjonen og magisteriets betydning, og nødvendigheten av å leve troen i en kirkelig kontekst. Ensyklikaen kan leses som en teologisk meditasjon over hva kristen tro er, sier Jonsson. Andre kommentatorer fremhever en påfallende åpenhet for søkende og mennesker som ikke har nådd frem til en kristen tro. Kristentroen må forkynnes i renhet og helhet, men den må også være åpen for den post-moderne verdens søkende mennesker. Enhver som er åpen for kjærlighet, leser vi, er allerede uten å vite det på en vei som leder mot troen.
“To the extent that they are sincerely open to love and set out with whatever light they can find, they are already, even without knowing it, on the path leading to faith,” leser vi. Og den sier videre at genuin omsorg for andre, det å ville det gode og å gjøre det, fører mennesker nærmere Gud.
Kristentroen er basert på objektiv sannhet, står det også, men det må ikke føre kristne til arroganse – tvert imot, sannhet fører til ydmykhet.
Ensyklikaens siste sider bærer et tydelig preg av den nye pavens penn, i følge Jonsson. Her står spørsmålet om menneskets lidelse og fattigdomsspørsmålet i fokus. Mor Teresa av Calcutta løftes her frem som eksempel på hva kristentroen kan inspirere til. ”Gud gir ikke forklaring på lidelsen, men Gud svarer gjennom å være nær dem som lider. I Kristus vil Gud selv være hos oss, dele vår vei og la oss se et lys i mørket.»
Ofte vil man se en paves førte ensyklika som en slags programeerklæring for pontifikatet. Det kan man vanskelig gjøre her ettersom denne ensyklikaen var forberedt av forgjengeren og ment for Troens år. Dette har pave Frans også vært helt klar på. Men det er liten tvil om at han gjør ensyklikaens ord til sine. Han undertegner den med Franciskus – rett og slett.