Pavesirkus

Det er veldig rart hvor forskjellig oppløpet til dette konklavet er sammenlignet med det forrige. Da hadde vi fulgt Johannes Paul IIs siste vaklende skritt gjennom lang tid, og da han lå for døden, flokket massevis av folk – mange ungdommer – seg til Petersplassen for å våke og be med ham. Den katolske verden, og en hel del andre, var i sorg. Og tiden frem til konklavet var preget av det. Nå er det helt annerledes. Benedikt bare gikk, det vil si han dro avgårde i et helikopter, og noen timer senere kunne Sveitsergarden ta fri. De hadde jo ingen pave å passe på. Og nå er mediene fulle av spekulasjoner, gjetninger om hvem neste pave blir og hvordan han bør være. Og det er mange aktører. Den amerikanske gruppen SNAP (The Survivors Network of those Abused by Priests) holder daglige pressebriefinger i Roma, og i går lanserte de en liste over 12 kardinaler som ikke holdt mål etter deres mening hva overgrepssaker angår: «The dirty dozen». I dag kom de med en ny liste – vesentlig kortere – over noen som holder mål: De tre er kardinal Luis Antonio Tagle fra Filippinene og kardinal Cristoph Schönborn fra Østerrike. I tillegg en som «bare» er erkebiskop, Diarmuid Martin fra Irland, tidligere nummer to i Det pavelige råd for rettferdighet og fred – kjempedyktig – (han ledet Vatikanets delegasjon nesten uskadet gjennom Beijing- og Kairokonferansene) – og ble håndplukket til å reise hjem til Irland for å få skikk på sakene etter de alvorlige overgrepshistoriene. Ikke kardinal ennå, men det gjør ingenting. Enhver døpt mann som fyller kravene til å bli katolsk biskop, kan i prinsippet velges til pave. Valget er åpent!