Tull om tro og vitenskap

«Hva gjaldt som urokkelig naturvitenskap i middelalderen?» Riktig svar: «Rett og slett det kjente og kjære fenomenet urokkelig naturvitenskap.» Dette skriver Bjørn Are Davidsen  i blogginnlegget Astronomisk analfabetisme hvor han tar opp temaet naturvitenskap, bibelsyn og tro i middelalderen. Han går som vanlig i rette med mytedannelsene og fortsetter: «Eller som den ærverdige kirkefaderen Augustin sa det på 400-tallet i sin bok om den bokstavelige betydning av Første Mosebok:

Vanligvis vet til og med de som ikke er kristne noe om jorden, himlene og de andre elementene i denne verden, om stjernenes bevegelser og baner, og til og med om deres størrelse og posisjoner i forhold til hverandre. 

De kjenner til at formørkelsene av sol og måne kan beregnes, de kan årets og årstidenes syklus, de vet hva slags dyr som finnes, hvilke busker, steiner og så videre, og denne kunnskapen holder man for å være sann ut fra fornuft og erfaring.

Men dette er ikke bare et klassisk kristent forsvar for fornuft og empirisk forskning, det er også en advarsel til kristne når Augustin fortsetter med at

Da er det en skammelig og farlig sak om en ikketroende hører en kristen tale tull om disse emnene ut fra skriften.»

Helt sant. Hvorfor tro på kristne som snekker tull om naturvitenskap? Og like mye: hvorfor tro på ikke-troende som snakker tull om troen? Les hele artikkelen her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s