Frihet fra og til

Diskusjonen går høyt etterat skolebyråden i Oslo nektet Hellerud videregående å opprette et stille rom for elever som ville be i skoletiden. Skolen skal være religionsnøytral, ikke legge til rette for organisert religiøs aktivitet i skoletiden, blir det sagt. Dette rammer i denne omgang muslimske elever som går i kjelleren når de skal be. På Oslo Katedralskole får derimot det kristelige skolelaget benytte biblioteket til sine samlinger. Hvor lenge varer det? Igjen står vi overfor det problematiske frihet til eller fra. Det er røster som mener at all religion og religionsutøvelse skal være borte fra det offentlige rom. Som i Frankrike hvor religiøse symboler er forbudt i den offentlige skolen. Og det rammer ikke bare muslimer. Religionsnøytralitet er frihet fra religion. Men religionsnøytralitet og religionsfrihet kan også være frihet til å utøve sin religion. Mot dette argumenteres det at andres utøvelse kan legge press på dem som ikke ber. Javel, men så får man ta diskusjonen da. Skolen er jo et egnet sted for å lære å debattere og bryne seg på andres standpunkter. Politisk aktivitet er jo ikke bannlyst fra norsk skole, såvidt jeg vet, man har skolevalg og politiske debatter, og fra min egen tid husker jeg årene på videregående skole som en veldig aktiv periode hvor vi ble oppmuntret til å engasjere oss både politisk og humanitært, og det skjedde i skoletiden.Og timene med religion var også i stor grad preget av diskusjon og meningsbrytninger.  Veldig positivt og nyttig – Få ytringene frem i lyset! Enten det diskuteres eller ber – Så får skoleledelsen gripe inn dersom aktivitetene tar en uønsket vending.