da kirken ble kristen igjen

Religionshistorikeren Dag Øistein Endsjø gjør seg noen refleksjoner i Dagbladet forleden om kirkens rolle i markeringen av 22. juli. Han fastslår at etter oppløsningen av statskirken sitter vi igjen med «en offisiell folkekirke som viser at dens primære formål ikke er å nå ut til alle, men å fremme et kristent budskap». Dette illustrerer han med eksempler fra den offisielle minnegudstjenesten i Oslo Domkirke i år som til og med inkluderte nattverd, som – til tross for åpent nattverdsbord, allikevel er spesifikt kristent og lite almenreligiøst, for å si det sånn. Han siterer Stoltenberg som etter 22. juli i fjor sa at «Den norske kirke var den folkekirke som vi ønsker den skal være.» Dette var selve den politiske visjon som lå til grunn for avviklingen av statskirken i mai i år, en statskirke som skulle fortsette som en åpen folkekirke. Politikernes illusjoner om kirken og kirkens grunnleggende idé, slik den klart ble uttrykt ved minnemarkeringen i år, er på kollisjonskurs. Ingen tvil om det. Skal kirken overleve som kirke har den bare én vei å gå. Hans vei – som selv er Veien.