Det endelige målet for vårt liv uttrykkes så vakkert i den katolske requiemmessen i den avsluttende antifonen, «In paradisum», som ledsager den avdøde til gravstedet. «Englene føre deg til paradiset. Martyrene komme deg i møte og lede deg inn i den hellige by, Jerusalem. Englenes kor ta deg imot – til den evige hvile sammen med den fattige Lasarus.» Den fattige Lasarus er referansen – han som ble båret av engler til Abrahams fang da han døde, i motsetning til den rike mannen som nektet Lasarus hjelp mens han levde, og som kun var opptatt av sin egen makt og rikdom. I det hinsidige fikk han sin straff (Luk 16,19ff). En beretning som setter all menneskelig makt og anseelse i perspektiv – i sitt rette perspektiv.
Lasarus betyr «Gud hjelper», og kanskje er både den fattige Lasarus som var henvist til Guds barmhjertighet og den rike mannen som bare var opptatt av materielle ting, sider ved vårt liv. Den fattige Lasarus var fattig i materiell forstand – han hadde ikke mat å spise, var syk og elendig – og han var fattig i åndelig forstand – uten Gud var han intet, han var henvist til Guds miskunn alene. «Salige er de fattige i ånden, for de skal se Gud». Lasarus fikk se Gud.
Det største er å hvile sammen med den fattige Lasarus.