Vennskap

Under disse dagene i og omkring Stockholm har jeg besøkt en av våre – Katarinahjemmets – eldste venner, Gunnel Vallquist. Hun har kommet regelmessige på besøk til oss helt siden slutten av -30-tallet, siste gang var for en 8-10 år siden. Nå er det vi som besøker henne. Hun er en av de aller siste forbindelsene til Katarinahjemmets grunnleggende fase – hun kjente de søstrene som få av oss som lever nå har kjent – og hun var venn med dem, og ble venn med oss – ikke bare den ene eller den andre søsteren, men med alle. Nå er hun på sykehjem, fortsatt like klar og interessert i alt som rører seg i kirke og samfunn, og i alt som skjer på Katarinahjemmet, men skrøpelig forøvrig. Legemlig svakere, men blikket – det sterke, klare, blå blikket – er det samme. Hun bygger vennskap hele tiden, på tvers av generasjoner, interesser og meninger. Vennskap – dypt forankret i tro og kjærlighet.