Påskeaften – i mørke og dødens skygge

«En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet -» Slik innledes homilien av Epifanios av Salamis. Den leses påskeaften til matutin. Den fortsetter slik: «En stor stillhet fordi Kongen sover… Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket. Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd… Herren grep Adams hånd og sa: Reis deg opp, du som sov, reis deg opp fra de døde, og jeg vil glede deg med mitt lys. … Stå opp, du som sov,for jeg skapte deg ikke for at du skulle være her, lenket til dødsriket. … Reis deg, du, mine henders verk, du som ble skapt i mitt bilde. Reis deg og la oss gå herfra, for du er i meg og jeg er i deg; nå er vi ett. …
Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! La oss gå herfra – Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter, bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»
Ja, sannelig, som vi synger i responsoriet: «Han har ødelagt helvetes fengsel og veltet djevelens makt.»