Faste, bønn og nestekjærlighet

Vi er heldige som har tidebønnene. En rikdom for det åndelige liv, en kilde som aldri blir tom – Og lett (og takknemlig) å gripe til i kveld da Unge Voksne kom på besøk – til vesper & messe, foredrag, måltid og tilbedelse med muligheter for skrifte. Et velsignet møte med unge, åpne og reflekterte mennesker. Peter Krysogolos, biskop på 400-tallet, sier dette om sammenhengen mellom faste, bønn og nestekjærlighet:  bønnen banker på døren, fasten blir bønnhørt, barmhjertigheten tar imot – barmhjertigheten er fastens og bønnens frukt – disse tre er ett, den ene gir liv til den andre.

Faste ikke en selvsentrert øvelse hvor min helse, min selvdisiplin, min bønn, min åndelighet er det vesentlige, – nei, Den Andre, de andre skal være fokus for vårt liv.  Ens egne ”ting” er bare interessante i den grad de hjelper oss ut av oss selv, nærmere Gud og andre mennesker – Fasten blir slik en øvelse i medmenneskelighet – en tid hvor vi øver oss i å bli de vi skal være, de Gud har skapt oss til –