Katolsk pilegrim

I helgen har vi hatt et valfartsseminar her på Katarinahjemmet. Olsokkommisjonen som jeg er med i, ønsker å vite mer om hva som finnes av valfarter og valfartssteder i katolsk regi. Derfor samlet vi noen mennesker som kunne bidra til en refleksjon om katolske pilegrimstradisjoner, deres mål og innhold.

Og det fikk vi. Fra gjenopptagelse av gamle pilegrimstradisjoner i Røldal og Selja ved St. Pauls Ragnhild Aadland Høen, til et innblikk i hvordan nye pilegrimstradisjoner kan oppstå. P. Piotr Pisarek OMI fra Askim fortalte hvordan noen få polske troende i 1984 startet en vandring til Mariaholm for å be om å få polsk sjelesørger. Dette var omkring festen for Marias opptagelse i august hvor polakker i tusenvis valfarter til Mariahelligdommen i Chestocowa. Det var også samme år som den polske presten Jerzy Popieluszko ble myrdet, og det ble reist en statue av ham på Mariaholm. Etter hvert kom det polsk sjelesorg, men vandringene har fortsatt og samler nå flere hundre personer siste lørdag i august. Veien går innom den gamle Maria-kirken i Enebakk og Maria-kilden der og fortsetter til Mariaholm hvor statuen av den salige martyr-presten Jerzy Popieluszko (1947-1984)står. Et eksempel på hvordan pastorale behov, politiske og historiske interesser sammenfaller og en tradisjon blir til.

Vandringer til hellige steder, kilder, enten knyttet til bestemte personer eller hendelser, eller spesielle naturfenomener er et universelt fenomen, sa Mette Nygård, og pekte på at mennesker til alle tider har søkt å komme i berøring med såkalte ”thin places” – sted hvor skillet mellom himmel og jord liksom er ”tynnere”. Hun løftet også frem sykevalfarten – der den syke kommer med håp om helbredelse.

Hellig Olav hadde sin selvskrevne plass. Jan Schumacher delte med oss av sin store kunnskap om middelalderens pilegrimsfromhet og –praksis. Birgittasøster Beata Rohdin presenterte oss for den hellige Birgitta som pilegrim. Utvalgte sitater fra Birgittas åpenbaringer ga oss et bilde av middelalderpilegrimens intensjoner; bot, omvendelse, kampen mot hovmotet, nytt liv. Avlatens plass i katolsk valfartstradisjon sto også på dagsorden. Denne overveldende ”ettergivenhet” fra Guds side kan gjøre valfarten til en ny begynnelse i pilegrimens liv.

”Pilegrimen vandrer ikke gjennom verden for å oppdage nye ting, men for selv å bli ny” – (fritt etter Augustin).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s